I takt med internettets økende tilgjengeliggjøring har også nysgjerrigheten, normaliseringen og alternativene for nettbaserte quizer, valgomater og kategoriserings tester ment å finne ut hvilket dyr du ligner mest på, hvilken kjendis du kunne datet eller hvorvidt du er klar for førerprøven økt. Det samme gjelder oppfordringene til å gjennomføre tester med titler som “hva bør du bli?”, “hva slags utdanning bør du ta?” og “hvilken kollega er du?” hos alt fra startsider til nasjonale nettaviser. Samtidig har også mulighetene for å benytte større, mer komplekse og karriereverktøy med faglig tyngde vokst kraftig. De benyttes både i skoleverket, i rekrutteringsprosesser og i karriereveiledning. De finnes i både gratis og i betalt form.
Uavhengig av hvilke eller hvilket du velger å benytte er det verdt det å stille seg tre kritiske spørsmål underveis:
Å benytte verktøy gjøres best med en plan. Du ville sjeldent plukke opp en hammer om du ikke hadde å slå inn spiker som formål. Forskjellige karriereverktøy benyttes til forskjellige mål. Dersom du vet hvor du står, vet hvor du vil, men er usikker på hvordan du kommer deg dit kan det være lurt å snu seg mot karriereverktøy spesielt rettet mot studievalg eller kompetansekrav. Dersom du vet hvor du står, og ønsker noe annet, men ikke er sikker på hva, kan det være nyttig å bruke et interessekartleggingsverktøy.
Det er enkelt å tenke at man kjenner seg selv godt nok til å vite hva man liker, men som de fleste har opplevd i intervjuer eller under søknadsskrivning er det ikke like lett å svare på stående fot. Ofte må man eksponeres for eksempler for å kunne gi en klar tommel opp eller ned. Like ofte kan man oppdage noe helt nytt og måtte vurdere om dette er av interesse eller ei. De fleste vil nok kjenne seg igjen i tanken “er DET en jobb?”.
Interessekartleggingsverktøy oppsummerer gjerne resultater over en lang rekke variabler og svar, gir gjerne mulighet til å differensiere mellom hvor mye/hvor lite du er interessert i den ene eller andre aktiviteten, og oppsummerer resultatene i en interessekode, en retning eller en personlighetstype. Det finnes debatter i fagmiljøer om disse gir gode svar eller ei, om personlighetstyper er for avgrensede eller om de virkelig sier noe om hva du bør eller vil jobbe med, men det viktigste spørsmålet du som bruker av dem bør stille deg selv er “hva skal jeg gjøre med svaret?”
Innarbeidet i planen din for verktøyet bør du ha en plan for hva du skal gjøre med resultatet av bruken. Du ville sjeldent slått inn en spiker på et tilfeldig valgt sted i huset, uten at du først hadde en idé om hva den skulle brukes til. Uavhengig av hvilket karriereverktøy du benytter, en personlighetstest eller interessekartlegging, vil du som nevnt ovenfor ende opp med en kode, en kategori eller en oppsummering som forteller deg at du er mer interessert i det ene enn det andre. Er det virkelig slik at du nå må eller bør jobbe med det du er mest interessert i, eller har stor grad av?
Vi vet at sammensetningen av et godt kollegium ofte krever arbeidstakere med forskjellige personlighetstyper, selv om de jobber i samme fagfelt. Det kan være at du brukte verktøyet for refleksjon, bevissthet og for å utvide horisonten. Ikke sjeldent opplever brukere at de år på tvers av sine resultater fordi de i løpet av prosessen fikk øynene opp for en helt annerledes retning.
I samarbeid med en karriereveileder vil man ofte kunne bruke interessekartleggingsverktøy som basis for samtale og drøfting, istedenfor som en fasit på hva jeg “må”/”bør” bli når jeg blir stor. Et ikke ukjent eksempel er mennesker som hele livet har utvist stor grad av empatiske evner og derfor blitt fortalt av alle at de burde gå inn i omsorgsyrket. Så de gjør det. Etter å ha utvist denne dype empatien åtte timer om dagen i noen år blir de utslitt og begynner å vurdere å bytte jobb hvor de kan jobbe ensomme ved en anonym kontorpult.
Det kan være viktig å forstå at et karriereverktøy er ment å si noe om dine unike egenskaper, eller interesser, men det behøver ikke låse deg i yrkeslivet. Om du elsker å løse systematiske problemstillinger, kanskje du får oppfylt dette ved å løse sudoku på fritiden. Det kan nemlig være andre hensyn i ditt og andre pårørendes liv som er minst like viktig for deg. Dette sier et karriereverktøy ofte lite om.
Avhengig av hvorfor du søker å benytte et karriereverktøy, står du ofte overfor en endringsprosess i livet ditt. Men disse skjer ved forskjellige tider for alle: skolevalg, studievalg, utbrenthet eller den berømmelige “midtlivskrisen”. Derav er de nødvendige hensyn til din individuelle situasjon kanskje en viktig faktor i hva som er ønskelig, praktisk eller gjennomførbart. Helse-, økonomi- og bosituasjon, hvor mange barn eller andre personer du har omsorg for må ofte tas med i regnskapet.
Uavhengig av din unike situasjon vil interesse, studie og karriereverktøy ikke kunne ta de nødvendige hensyn eller med i betraktning hvilke andre utenomfaglige variabler som kan ha påvirkning på beslutningsprosessen din. For å drøfte disse spørsmålene og hjelpe deg med planleggingen av din hverdag fra der du er nå frem til en ønsket, men realitetsorientert, oppnåelse av dine mål kan det hjelpe å ha en dedikert samtalepartner.