Frelsesarmeens tilbud innebærer mat, klær, sosialt samvær, språkkurs, barne- og familieaktiviteter og samtale med sosionom. Gjennom Håp i Bagasjen vil ukentlige samtaler med en erfaren karriereveileder i Fretex supplere omsorgen.
Konseptet innebærer også seminarer med fokus på jobbsøk, økonomihåndtering, hvordan mestre belastning og andre temaer som kan være relevante for målgruppen.
Den første piloten har blitt gjennomført i Oslo, med støtte fra Integrerings-og mangfoldsdirektoratet.
Som Norges største arbeidsinkluderingsbedrift, har Fretex lang erfaring fra å bistå personer med komplekse utfordringer tilbake til arbeid. Dette innebærer samarbeid med arbeidsgivere, med behandlere, med Nav, lavterskeltilbud og andre gir prosjektet et fortrinn når det gjelder å raskt identifisere veier videre for hver enkelt - og forhindre at mennesker står fast uten løsninger.
Her kan du lese mer om prosjektet i Krigsropet.
Frelsesarmeens Slumstasjon vært en sentral samarbeidspartner, i samarbeid med Fretex Pluss i Oslo.
Deltakerne valgt ut har vært førstegenerasjons innvandrere, med et ønske om å endre sin posisjon i arbeidsmarkedet. For å bidra til å motvirke at fattigdom går i arv, har alle hatt hovedansvar for ett eller flere barn.
Sosionom ved Slumstasjonen har vært sentral i utvelgelse av kandidater, i oppfølg av deltakerne og i å arrangere to seminarer på Frelsesarmeens hovedkvarter.
Deltakerne har fått tilbud om ukentlige, arbeidsrettede samtaler med en erfaren jobbkonsulent i Fretex.
Fokuset har vært å finne løsninger for hver enkelt for å unngå at deltakerne står fast uten retning mot en bedre hverdag.
Velferdssamfunnet Norge er godt utviklet for å gi mennesker muligheter til å komme seg videre ut av en fastlåst situasjon, men å navigere seg i et komplekst arbeidsliv, helsevesen, utdanningssystem og velferdstilbud - har vært noe alle deltakerne har hatt behov for bistand til.
Støtte i jobbsøkerprosessen har vært viktig for deltakergruppen, som har bestått av 15 personer. Mange har søkt jobber over tid, uten bli kalt inn til intervju eller å bli valgt ut til stillingene. For denne gruppen har det vært viktig å i samtale avdekke hva hver enkelt er god på, hva som motiverer dem, hva de er stolte over å ha fått til og hvorfor de ønsker en spesifikk stilling. Å se på stillingsannonser sammen, og å deretter kartlegge de største fordelene for arbeidsgiver ved å ansette dem - har vært effektivt. To kom til intervju etter denne fremgangsmåten.
Å velge hva man skal velge av utdanning har vært viktig for en deltaker, mens en annen har hatt behov for hjelp til hvilke rettigheter man har til utdanning som voksen, og til hvordan finne lærlingplass.
Fretex Jobb & Oppfølgings kunnskap om støtteordninger i Nav vært viktig. En deltaker har innvilget ufør, og hatt et ønske om å jobbe. Å vite at arbeidsgiver kan få støtte i form av varig lønnstilskudd, har vært et ønske hun vil presentere for Nav videre. Selv om hun har en ufør, har hun et behov for å jobbe for å holde fysisk og psykisk helse stabil. Ved å henvende seg til Nav, kan hun be om tett oppfølging videre for å nå dette målet.
Praksis med språkopplæring har vært løsningen for andre, som har hatt behov for hovedsaklig språktrening for å øke sine sjanser i arbeidslivet.
Pathway of Hope er et konsept utviklet av Frelsesarmeen i USA, og senere av Canada og Sverige. Deltakerne kartlegges grundig ut fra ressurser og ut fra hvilke livsområder de har størst behov for å forbedre. En målplan defineres ut fra kartleggingen, og 'case worker' følger opp hver enkelt basert på målplanen. Deltakerne kommer og går etter behov og evne, og kartleggingsverktøyene og målplanene oppdateres etter hvert besøk. Fremgangen til hver enkelt kartlegges skjematisk, og tallfestes.
Gjennom Håp i Bagasjen har vi som mål å tilpasse denne modellen til norske forhold. Deltakerne evalueres hver tredje måned, etter en Håp Indeks. I USA er frivillige svært involvert i prosjektet, noe som kan være aktuelt også for den norske modellen.