Ved å legge til rette for lærernes arbeid, deltakernes ønsker og fremtidige arbeidsgiveres behov, gir Opplæringssenteret muligheter for forutsigbar og målrettet fagopplæring som skaper bransjens fremtidige arbeidstakere.
Deltakerne får oppfølging av en jobbkonsulent/karriereveileder fra Fretex, Butikksjef og fadder i Fretex-butikk, lærer fra Voksenopplæringen og programrådgiver fra NAV.
Prosjektet hadde pilotfase sommeren 2017 med prosjektleder Alexander Eriksen (2017-2019)
Nåværende prosjektleder er Kristine Evje (oktober 2019 -)
Deltakelse innebærer i hovedsak 3+3 måneder i programmet.
I den første perioden fokuseres det på grunnleggende butikkopplæring, normer i arbeidslivet og fagspråk. I den neste tremåneders perioden fokuseres det på spesialisering mot ønsket butikktype, sektor eller arbeidsform basert på deltakers ønsker og karriereveiledningssamtaler. Denne spesialiseringen tar form av hospitering hos en av våre samarbeidspartnere eller et eget individuelt prosjekt internt i Fretex. Ved måloppnåelse av kvalifisering og nødvendig språknivå bistår Opplæringssenteret deltakerne med å finne relevante arbeidsgivere. Deltakerne vil få tilbud om å fortsette sin praksis ved Fretex parallelt med søkeprosessen hvis ønskelig.
Aktuelle arbeidsgivere utenfor prosjektet vil kunne ha deltakerne inne til prøvejobbing, men kun dersom fremtidig ansettelse er sannsynlig. Stabilitet ved samme arbeidsplass gir bedre grunnlag for utvikling, helhetsforståelse og dybdelæring.
Prosjektet er delfinansiert av:
OXLO (2017, 2018)
Byrådsavdeling for næring og eierskap gjennom tilskudd til særskilte integreringstiltak for flyktninger (2017)
Enhet for mangfold og inkludering (EMI) (2017, 2019)
Fretex, gjennom sitt virke som tiltaksarrangør, opplevde en økende utfordring med første generasjons innvandrere som hadde vært langtidsledige. De delte flere av de samme utfordringene: lite nettverk, lav formell kompetanse, lavt språknivå, liten eller ingen arbeids- og utdanningsbakgrunn. Jobbsøkerne hadde ofte hatt et kortere yrkesliv for lang tid tilbake, i arbeid som hadde blitt effektivisert ut, men manglet nødvendige ressurser og kompetanse for å finne nytt arbeid. Mange hadde også sluttet på norsk språkskole etter svært få timer, fordi de fikk et arbeidsforhold. Dette hadde ført til lengre tid med inaktivitet, kombinert med lite arbeidslivsnettverk, som hadde forsterket utfordringene- særskilt manglende språkutvikling. FJO(FPL) så behovet for å begynne med mer forebyggende arbeid for nylig ankomne flyktninger (særlig etter 2015) for å redusere denne utfordringen i fremtidens tiltaksapparat.
Det ble gjennomført en lengre kartlegging av innvandrings- og flyktningeprosessen blant de øvrige involverte aktørene (Næringsliv, UDI, VO, NAV etc). Her tegnet det seg et bilde av svært motstridende politiske oppdrag, motivasjoner og problemforståelse, men felles for de alle var at språkkompetansen- kombinert med lav arbeidslivskunnskap var de største utfordringene.
UDI fortalte at målgruppen ofte ble sittende veldig lenge på mottak inaktive. Deretter blir de fordelt til en kommune, og bosatt i en bydel før de blir innrullert i "Introduksjonsprogrammet" til Nav. Dette programmet varer i 2 år og har en del fleksibilitet, men i hovedsak benyttes store deler av tiden til Norsk språkopplæring hos en av Voksenopplæringene i byen. Deltakerne blir fordelt mellom forskjellige "spor" på bakgrunn av deres antatte basiskompetanse (les: utdanningsnivå) og går deretter trinnvis mellom klasser etterhvert som de består språkprøver fra A0-A1-A2-B1-B2. De første trinnene blir i hovedsak gjennomført med 5/5 dagers skole, men etterhvert havner de i klasser med "språkpraksis" dager (ofte 2/5). På disse dagene er de ment å gjennomføre språkpraksis i bedrift. Alternativet er Norsk i Arbeidspraksis (NAP) klassene som har 3/5 dager i uken. Det ble tidlig tydelig at Nav var gitt oppdraget om å få deltakerne i betalt arbeid, som hovedintensjonen bak bruken av disse språkpraksisplassene og omtalte dette som arbeidspraksis istedenfor. Dette til tross for at den store utfordringen 10-15 år frem i tid var at de hadde prioritert en mindre sikker arbeidsplass fremfor språkopplæring og derfor var lite attraktive i et moderne arbeidsmarked. Språkvanskene gav også en rekke andre samfunnsutfordringer i nå- og fremtid, deriblant evnen til å følge opp barnas undervisning og fritid, samfunnsdebatten, samhandling med offentlig forvaltning etc.
Mob: 488 67 027
kristine.evje@fretex.no